Digitaliseringen i offentlig sektor berører flere ulike områder, bl.a. virksomhetenes interne systemer og prosesser, tjenester som det offentlige utvikler for innbyggere og næringslivet, og IKT-kompetansen sektoren bygger opp. I tillegg til å måle ulike dimensjoner av digitaliseringsarbeidet, stiller vi hvert år spørsmål om utfordringer det bringer med seg.
Tall fra årets undersøkelse Digitalisering og IKT i offentlig sektor viser at den største hindringen for digital utvikling er vanskeligheter med å frigjøre ressurser. Sju av ti statlige virksomheter og åtte av ti kommuner opplever det som en svært stor eller ganske stor barriere. Blant fylkeskommuner er andelen lavere, men er fortsatt over halvparten, nemlig åtte av de fjorten fylkeskommunene.
Et annet forhold som hemmer digital utvikling, er IKT-utgifter som er høyere enn forventet. For snaut sju av ti kommuner er det i svært stor eller ganske stor grad et hinder. Blant statlige virksomheter er det litt over halvparten som oppgir det, og litt under halvparten blant fylker.
Kommer vi til den tredje største utfordringen, svarer stat, kommuner og fylkeskommuner ulikt. Kommuner mangler kompetanse, mens statlige virksomheter er avhengige av utvikling hos andre virksomheter. Blant fylkeskommunene er det lovgivning og regler som mangler tilpasning, samt mangel på felles offentlige løsninger og infrastruktur.
Mest IKT-rekruttering i store statlige virksomheter og store kommuner
Årets tall viser at de fleste statlige virksomheter har vært aktive med tanke på å skaffe seg IKT-spesialister. Som det fremgår av figur 1, har alle virksomheter med 500–999 ansatte og minst 1 000 ansatte rekruttert eller forsøkt å rekruttere IKT-spesialister i løpet av det siste året. Det gjelder for kun tre av ti blant virksomheter med under 100 ansatte.
De virksomhetene som svarte ja på spørsmålet om rekruttering, fikk et oppfølgingsspørsmål om de opplevde det som problematisk. Et klart flertall svarer ja på dette, og det er et mønster vi finner blant både store og små virksomheter. Ni av ti virksomheter med minst 500 ansatte som har ansatt eller prøvd å ansette IKT-spesialister, har hatt problemer med det. Blant de minste foretakene utgjør andelen seks av ti.
Ser vi på fylkeskommuner og kommuner, er behovet for IKT-spesialister større blant de første. Tolv av de fjorten fylkeskommunene har rekruttert eller forsøkt å rekruttere i løpet av det siste året. Blant kommuner utgjør den samlede andelen litt under halvparten, mens den varierer i store og små kommuner. Som i stat, er store kommuner mer aktive på å ansette IKT-spesialister. Figur 2 viser at de aller største kommunene med 50 000 innbyggere eller flere ligger foran. Her er det så mange som åtte av ti som har rekruttert eller forsøkt å rekruttere IKT-spesialister i løpet av det siste året. Deretter følger kommuner med 20 000–29 999 innbyggere. I de gruppene som dekker de minste kommunene med under 20 000 innbyggere, varierer andelen mellom tre av ti og halvparten.
