Helse- og oppvekstfag mest populært blant innvandrere

– 52 prosent av innvandrer-elever er i yrkesfaglig opplæring på videregående skole, mens 48 prosent er i et studieforberedende utdanningsprogram, forteller Nadine Bratholmen som er medansvarlig for statistikken over videregående opplæring og annen videregående utdanning.

Blant norskfødte med innvandrerforeldre velger hele 75 prosent av elevene studieforberedende utdanningsprogrammer og 25 prosent yrkesrettede utdanningsprogrammer. Tilsvarende tall for den øvrige befolkning er 64 prosent og 36 prosent.

– Den høye andelen på studieforberedende utdanningsprogrammer henger blant annet sammen med at vi her ikke inkluderer lærlinger og lærekandidater. Mens studieforberedende utdanningsprogrammer i sin helhet foregår i skole, er det vanlig innenfor de fleste yrkesfaglige utdanningsprogram å gå over i lære etter to år i skole, forklarer Bratholmen.

Helse- og oppvekstfag populært blant innvandrere

24 prosent av innvandrerne ved videregående skoler er registrert på det yrkesfaglige utdanningsprogrammet helse- og oppvekstfag.

– Vi ser tydelige forskjeller mellom kvinnelige og mannlige elever. Mens 12 prosent av mannlige innvandrere tar helse- og oppvekstfag, er tilsvarende tall blant kvinnelige innvandrere hele 36 prosent, sier Bratholmen.

Blant den øvrige befolkningen er 3 prosent av mannlige og 16 prosent av kvinnelige elever registrert på samme utdanningsprogram. Ser man kun på elever under 25 år, blir forskjellen mellom kvinner i den øvrige befolkning og innvandrere noe mindre.

– Tar vi kun utgangspunkt i elevene som er registrert i et yrkesfaglig utdanningsprogram, stiger andel elever i helse- og oppvekstfag til 21 prosent blant mannlige innvandrere og 75 prosent blant kvinnelige innvandrere. I den øvrige befolkning er tilsvarende tall 7 prosent blant menn og 55 prosent blant kvinner, forteller Bratholmen.

Elever med innvandringsbakgrunn på et studieforberedende utdanningsprogram velger i størst grad studiespesialiserende.

Blant elever i videregående opplæring er 42 prosent av innvandrere og 67 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre, registrert på studiespesialiserende utdanningsprogram. Blant den øvrige befolkningen er andelen 48 prosent. Flere kvinner enn menn går studiespesialiserende.

– 47 prosent av de kvinnelige innvandrerne og 37 prosent av de mannlige innvandrerne som er elever i videregående opplæring, går på studiespesialiserende utdanningsprogram, sier Bratholmen.

Andelen er betydelig høyere blant norskfødte med innvandrerforeldre. Der er 73 prosent av kvinnene og 61 prosent av mennene registrert på studiespesialiserende. Blant den øvrige befolkningen, er tilsvarende tall 53 prosent blant kvinner og 42 prosent blant menn.

Blant de som er registrert i et studieforberedende utdanningsprogram, tar 87 prosent av innvandrere og 90 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre studiespesialiserende, sammenliknet med 75 prosent av elevene i den øvrige befolkning.

– Dette vil si at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er underrepresentert i de andre studieforberedende utdanningsprogrammene som idrettsfag, musikk, dans & drama, kunst, design & arkitektur og medier & kommunikasjon, forklarer Bratholmen.